
Prisbelønt skotsk sanger og kreativt danseeventyr i én og samme kveld!
Kim Carnie
Hyllet for sin «fløyelsmyke autoritet» (The Scotsman), blander Kim Carnie tradisjonelle gæliske røtter med cinematiske, tidssvarende lydlandskap. En av Skottlands mest fengende musikkstemmer – hun opptrer med sitt eget band, er frontfigur i det prisbelønte bandet Mànran og grunnleggende medlem av det eksperimentelle folkeensemblet Staran. Kims stemme har begeistret publikum verden over – på scene og skjerm. Hennes vokal preger filmer og TV-serier som Netflixs Outlaw King og Black Mirror.
Kjent for sitt engasjement for kulturelt samarbeid, har Kim arbeidet med en rekke anerkjente artister fra hele verden. Blant disse er den maliske griot-supergruppen Trio Da Kali, GRAMMY-nominerte koraspillerne Seckou Keita og Kadialy Kouyate, det baskiske trioen Kalakan, creolemusikereren Cedric Watson og det indonesiske nasjonalorkesteret TRUST. Hun har også delt scene med folkikonene Carlene Carter, Lindsay Lou og Joshua Burnside, og turnert med de prestisjefylte Transatlantic Sessions, ledet av seksten-gangers GRAMMY-vinner Jerry Douglas.
Hun ble kåret til årets gæliske sanger I 2021, og er også en etterspurt komponist. Hennes originalkomposisjoner er bestilt av Edinburgh Storytelling Centre, Blas Festival, Piping Live, flere spillselskaper og den 35 ganger prisbelønte dokumentarfilmen Kim Carnie: Out Loud – deriblant prisen for «Beste sang i en film» under Milan Independent Awards.
Skurken på dansegolvet
Skurken På Dansegolvet er en pulserende opplevelse og et kreativt danseeventyr! Med en festblanding av gamle rytmer og nyskapende tekster og arrangementer, garanterer de en kveld der musikken ikke bare høres, men føles helt inn i hjertet. Med energiske danselåter blir gulvet et samlingspunkt der alle kan slippe seg løs og suge inn den litt dunkle og mystiske atmosfæren. Bli med på en reise gjennom sjelsettende fortellinger, og halvskakke toner og rytmer.
Audun Stokke Hole anmeldte debutplata «Skurken på dansegolvet» i magasinet folkemusikk, og skrev bla “I tillegg minner duoen meg om Hellbillies. Det har mykje å gjere med Steinar Odde sin raspande rockevokal, og ei generelt rocka stemning. Eg trur plata kan appellere til fans av ålingane og annan countryrock, og kanskje – får vi håpe – suge nokon fleire av dei inn i gammaldansens univers.”